Stigmaet "Psykisk sykdom"

En rekke undersøkelser har funnet at folk flest har en gammeldags negativ holdning ovenfor psykiatri og psykiske lidelser.  Folk med lidelser blir oppfattet av samfunnet som udugelige, i ustand til å ta vare på seg selv. I mange tilfeller overser man de sosiale grunnene som kan ha en negativ effekt på ens liv og dermed føre til utvikling av en psykisk lidelse. Folk som er dårlig informert ser ikke forskjellen på lidelsene. Det ser ikke forskjellen mellom for eksempel det å ha en psykose og det å ha en psykisk utviklingshemning  eller en depressiv lidelse for ikke å snakke om de med nevrotiske og fysiske lidelser. Folk tror de de med psykiske sykdommer er farlige og derfor foretrekker de å holde seg unna dem. Hvem som helst kan fortelle deg at folk foretrekker å heller være rammet av en fysisk lidelse enn en psykisk. Mer...

Berømte mennesker snakker om sine psykiske lidelser

Disse menneskene er berømte, vakre og vellykket, men er ikke redde for å fortelle verden at de har eller har hatt forskjellige psykiske lidelser. Dette er deres måte å støtte andre med samme problemer.

1. Leonardo Di Caprio – OCD

Leonardo DiCaprio har vært preget av OCD siden han var liten. Han fikk et kraftig anfall da han spilte inn filmen “The Aviator”. Sminkøren og assistenten min ble lei av å følge meg til filmsettet, jeg var sikker på at de sa til seg selv at det kom til å ta en evighet før de fikk meg på settet. Jeg måtte tilbake, tråkke på det ene, ta på det andre, gå inn og ut av rommet. Jeg var kjempeirritert hele tiden. Det varte i månedsvis, også etter innspillingen. Mer...

Prof. Dr. Vihra Milanova: Ingen i god psykisk og fysisk tilstand ville ha tatt sitt eget liv.

Intervju tatt av Emil Spahiiski med den nasjonale konsultanten i psykologi prof.dr. Vihra Milanova

-    Det har blitt snakk om at med de mange angrepene utført av selvmordsbombere i Europa har selvutslettelsen, det å ofre livet sitt plutselig blitt en mote. Tror du det er sant?

- Vi kan ikke si om det virkelig er en mote. Men det er sant at det finns mye aggresjon rundt oss, både aktiv, som dessverre er det vanligste tilfellet, men også passiv. Ett eksempel på passiv er når man provoserer en eller flere personer på en indirekt måte, mens den aktive fører til direkte angrep. Mer...

7 Myter om depresjon

Myte 1

Depresjon er ikke en sykdom. Den populære oppfatningen er at depresjon er en moderne måte å være bortskjemt på og den kan ramme alle.  Man lar seg påvirke av dårlig humør og man trenger ingen medisiner. Dette er ikke sant, tvert imot, dette er en ekte og alvorlig sykdom, som noen ganger kan ende med dødsfall (selvmord). Selvfølgelig kan de fleste takle en mild form av angst, men uten behandling kan en alvorlig depresjon vare i mange år og utvikle seg til manisk-depressiv psykose.

Myte 2

Hvis man har en diagnose, må man innlegges på psykiatrisk sykehus. Depresjon, som alle andre sykdommer, bør ikke være noe folk skammer seg over. Mer...

Disse menneskene er berømte, vakre og vellykket, men er ikke redde for å fortelle verden at de har eller har hatt forskjellige psykiske lidelser. Dette er deres måte å støtte andre med samme problemer.

 1. Leonardo Di Caprio – OCD

Leonardo DiCaprio har vært preget av OCD siden han var liten. Han fikk et kraftig anfall da han spilte inn filmen “The Aviator”. Sminkøren og assistenten min ble lei av å følge meg til filmsettet, jeg var sikker på at de sa til seg selv at det kom til å ta en evighet før de fikk meg på settet. Jeg måtte tilbake, tråkke på det ene, ta på det andre, gå inn og ut av rommet. Jeg var kjempeirritert hele tiden. Det varte i månedsvis, også etter innspillingen.

 2. Brad Pitt - Depresjon

“Jeg kjempet mot depresjonen, for kanskje ti år siden, eller var det tjue. Det jeg fant ut var at dette er en måte å finne seg selv på. Jeg tenker på det som god erfaring, som et semester. Dette semesteret spesialiserte jeg i depresjon. På den tiden hadde jeg samme rutine hver kveld, jeg lå helt bevegelsesløst i sengen til jeg sovnet. Det eneste jeg hadde lyst til var å gå hjem og gjemme meg”

 3. Ellen Degeneres- Depresjon

“Alt jeg noen gang har fryktet skjedde plutselig. Jeg mistet showet mitt. Jeg ble angrepet hele tiden. Jeg gikk fra komedie og masse penger til ingen inntekter. Jeg forlot studio etter fem år med kjempe hardt arbeid, vel vitende om at den eneste grunnen de behandlet meg på den måten var fordi jeg er lesbisk. Dette førte til en alvorlig depresjon.

4.Adam Levine - ADD

“Jeg ble ikke overrasket da jeg hørte diagnosen min, fordi jeg hadde problemer med å konsentrere meg allerede på videregående. Jeg tenker ofte på at folk i hverdagen kan se at jeg er syk. Når jeg ikke klarer å være oppmerksom, så klarer jeg det virkelig ikke.

5. Hayden Panettiere – fødselsesdepresjon

“Du møter ingen forståelse – det er mange folk som tror at det ikke er ekte, at det er noe man innbiller seg “å, det er bare hormoner, sier de” de undervurderer det. Det er noe man ikke kan kontrollere. Det er virkelig smertefullt og farlig og kvinner må få all den støtten de kan få.

 6. Carrie Fisher – Bipolar

“Noen ganger vil du ikke være deg selv. Du vil ikke ødelegge festene til vennene dine, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg har fått folk til å snakke med meg i telefonen i åtte timer. Når jeg har en manisk periode er det helt klart – jeg er på toppen, men alt skjer så fort. Jeg mister forbindelsen med folk. Jeg snakker bare tull. Jeg kan ikke sove og man kan ikke stole på meg.”

7. Jim Carrey – Depresjon

”Jeg brukte prozac i en lang tid. Det hjalp kanskje litt, men problemet er at mange aldri slutter med det. Jeg måtte stoppe på et tidspunkt, fordi jeg innså at alt egentlig var helt ok.

8. David Beckham – OCD

”Jeg gikk inn på hotellrommet. Men før jeg kunne sette meg ned måtte jeg putte alle bøker og brosjyrer i en skuff. Alt måtte være perfekt.”

9. Gwyneth Paltrow – fødselsdepresjon – “Det var helt forferdelig, det var akkurat det motsatte av det som skjedde da Apple ble født. Med henne var jeg i den syvende himmel.  Jeg kunne ikke tro at det ikke var det samme. Jeg tenkte at det betydde at jeg var en forferdelig mor og et forferdelig menneske.

Senter for beskyttelse av rettigheter i helsevesenet har jobbet med å realisere prosjektet "Åpent om psykiske lidelser" er en del av programmet BG07 "Tiltak for offentlig helse" som finansieres av EØS-midlene for perioden 2009 - 2014.

Målet med prosjektet er å bekjempe stigmaet, redusere diskriminasjonen og den urettferdige behandlingen ovenfor folk med psykiske lidelser. Vi håper å oppnå dette ved å heve oppmerksomheten og forklare til offentligheten hva det innebærer å ha en psykisk lidelse, at dette er en sykdom som alle andre.  Våre tiltak innebærer å informere bedre offentligheten slik at de kan endre holdningen og bli fri fra fordømmelsene. Vi håper å nå flest mulig folk. På denne måten hjelper vi folk med forskjellige psykiske lidelser, slik at de kan finne seg arbeid, få opplæring, slik at de kan realisere seg og ikke lenger være oversett av resten av samfunnet.  De er folk som oss, men mer følsomme og sårbare.       

Programmet ble utviklet i tett samarbeid med forskjellige Medisinske Universiteter I Bulgaria og noen av de beste spesialistene innen psykiatri. Medisinsk universitet i Sofia.

Programmet har som mål å:

- Studere offentlighetens holdning mot folk med psykiske lidelser.

- Øke bevissthetsnivået til journalister innen helsevesen, kriminologi, juss, alle de som former folkemeningen. Målet er at vi hjelper dem å forstå folk med psykiske lidelser, problemene deres, hva det innebærer å ha en psykisk lidelse, nødvendigheten at slike folk inkluderes som en del av samfunnet og deres og andres sikkerhet.

- Øke bevissthetsnivået til arbeidsgivere innen små og store bedrifter. Det er nettopp de som kan hjelpe med å overkomme den negative holdningen mot folk med psykiske lidelser, slik at alle kan forstå at folk med psykiske lidelser ikke er farlige, at slike folk kan være kjempe produktive og kreative innen mange fylker og de kan være kjempe flinke arbeidere.

- Øke bevisstheten til medisinstudentene. Det er nettopp de unge som i fremtiden kommer til å være bærere av den nye holdningen mot folk med psykiske lidelser fra et vitenskapelig perspektiv.

- Fremgang i å oppsøke hjelp for barn med psykiske lidelser som er etniske sigøynere? Dette er den etniske gruppen som er mest utsatt for diskriminasjon i samfunnet og dessuten finns det forutsetninger for diskriminasjon mot barn med psykiske lidelser innenfor den etniske gruppen.

- Samhandling med familien og andre pårørende til folk med psykiske lidelser. For disse menneskene er problemene knyttet til psykiske lidelser en hverdag, og siden de er de som er aller nærmest de syke, kan de også bli et offer for stigmaet. Målet med prosjektet er at vi samler alle pårørende slik at de åpent kan diskutere problemene med hverandre og finne en løsning sammen. Det vi håper å oppnå er at pårørende kan bli talspersoner for slike problemer. De må ikke skamme seg eller være redde.   

- Øke det offentlige bevissthetsnivået. Foreløpig data viser at det finns ca. 1 million mennesker med psykiske lidelser, som ville benytte seg av målene - mindre diskriminasjon, redusering av den urettferdige behandlingen, og tilrettelegging i sammenheng med jobb ansettelse, og i det hele tatt en mulighet å snakke åpent om problemet.

- Samarbeid med Norge. Annerkjennelse av anti-stigma kampanjen i Bulgaria med spesialister, NPO, media, mulighet for samarbeid i fremtiden i fylke medisin eller mer konkret innen Psykiatri.

- I disse vanskelige tidene er ingen forsikret mot sykdommer som grunnes genetikk, eller som fremkommer etter stress og vanskeligheter. Sannheten er at аkkurat nå er samfunnet vårt fullt av lidelser. Stress, usikkerhet, bortfallet av samfunnsmessige verdier. Dette handler ikke bare om vår generasjon men også de som kommer etter oss.

Som en del av prosjektet ble det laget en forskning om offentlighetens instilling mot folk med psykiske lidelser, deres pårørende og spesialister innen psykiatri. Forskningen ble utført i “Aleksandrovska” universitetsykehus i Sofia av Professor (Prof.) Doktor (Dr.) Vihra Milanova’s, rektor av det Medesinske Universitetet i Sofia, instituttleder for institutt for psykiatri ved” Aleksandrovska” Universitetssykehus og hennes kolleger.

Det blir laget og utdelt brosjyrer rettet mot offentligheten og helsemeklerene. “Myter og fakta om psykiske lidelser”. Disse brosjyrene blir utdelt i forskjellige helsestasjoner og kommer til å bli spredt av våre Media partnere. Det ble holdt møter og kurs med helsemeklere i Sofia, Burgas, Varna, Plovdiv og Pleven. Vi har klargjort retningslinjer til arbeidsgiverne. Vi har også mange anbefalinger til media, de ble presentert av Dosent dr. Maya Stoimenova, instituttleder for institutt for psykiatri ved det medisinske universitet i Pleven, klinikkoverlege ved ”Georgi Stranski” Universitetssykehus, Pleven. Disse anbefalingene er nødvendig, på grunn av måten media alltid er ute etter sensasjoner når det handler om nyheter om folk med psykiske sykdommer.  

I sammenheng med prosjektet bled et også laget en dokumentar film av Stefan Djambazov. Filmen handler ikke om utviklingen av prosjektet, men viser folk med psykiske sykdommer. Det ble tatt intervjuer med pasienter o gen stor del av filmen viser den positive effekten av musikk og kunst som en måte å behandle sykdommen på. Filmens ide er å forandre offentlighetens holdning mot folk med psykiske lidelser, gjøre verden ett bedre sted for oss alle. Filmen blir vist I kino “Odeon” og I det “Amerikanske kultursenter” hvor vi også har forbrett ett utvalg av filmer med same tema.

Mens kampanjen varer blir det også vist video og audio klip laget av Vladislav Karamfilov (Vladi Vurgala).

depMyte 1

Depresjon er ikke en sykdom. Den populære oppfatningen er at depresjon er en moderne måte å være bortskjemt på og den kan ramme alle.  Man lar seg påvirke av dårlig humør og man trenger ingen medisiner. Dette er ikke sant, tvert imot, dette er en ekte og alvorlig sykdom, som noen ganger kan ende med dødsfall (selvmord). Selvfølgelig kan de fleste takle en mild form av angst, men uten behandling kan en alvorlig depresjon vare i mange år og utvikle seg til manisk-depressiv psykose.

Myte 2

Hvis man har en diagnose, må man innlegges på psykiatrisk sykehus. Depresjon, som alle andre sykdommer, bør ikke være noe folk skammer seg over. Det er ikke personens feil at de har blitt syke, dette er en lidelse og det er helt absurd å føle seg beklemt på grunn av dette. Pasienter med kronisk depresjon blir sjelden tvangsinnlagt på sykehus, med mindre det er et veldig spesielt tilfelle. 

vihraIngen i god psykisk og fysisk tilstand ville ha tatt sitt eget liv.

Intervju tatt av Emil Spahiiski med den nasjonale konsultanten i psykologi prof.dr. Vihra Milanova

-    Det har blitt snakk om at med de mange angrepene utført av selvmordsbombere i Europa har selvutslettelsen, det å ofre livet sitt plutselig blitt en mote. Tror du det er sant?

- Vi kan ikke si om det virkelig er en mote. Men det er sant at det finns mye aggresjon rundt oss, både aktiv, som dessverre er det vanligste tilfellet, men også passiv. Ett eksempel på passiv er når man provoserer en eller flere personer på en indirekt måte, mens den aktive fører til direkte angrep. Dette er noe vi ser hver dag - hjemme, foran tv-en, på gaten. Folk er intolerante og uhøflige, men det ser ut som om vi har blitt vant til det. Vi foretrekker å ikke blande oss, å late som vi ikke ser det. Det er sjeldent folk er medfølende og omsorgsfulle. Menneske til menneske forholdet har forverret seg.

Hr. Kojuharov (1), K. Takov (2), Iv. Boncheva (3)

(1). Psykiater

(2). Lege spesialisert i dental medisin.

(3). Klinisk Psykolog

Det Medisinske universitetet i Varna.

Oversikt:

En rekke undersøkelser har funnet at folk flest har en gammeldags negativ holdning ovenfor psykiatri og psykiske lidelser.  Folk med lidelser blir oppfattet av samfunnet som udugelige, i ustand til å ta vare på seg selv. I mange tilfeller overser man de sosiale grunnene som kan ha en negativ effekt på ens liv og dermed føre til utvikling av en psykisk lidelse. Folk som er dårlig informert ser ikke forskjellen på lidelsene. Det ser ikke forskjellen mellom for eksempel det å ha en psykose og det å ha en psykisk utviklingshemning  eller en depressiv lidelse for ikke å snakke om de med nevrotiske og fysiske lidelser. Folk tror de de med psykiske sykdommer er farlige og derfor foretrekker de å holde seg unna dem. Hvem som helst kan fortelle deg at folk foretrekker å heller være rammet av en fysisk lidelse enn en psykisk.

Problemet har lege vært til stede, man kan fremdeles kjenne det både her i vårt land, men også i andre mer utviklede steder. Her vet folk nesten ingen ting om hva det innebærer å ha en psykisk lidelse. Det finns ikke nok tilgjengelig informasjon på Bulgarsk om psykiske lidelser og måten man behandler dem på. På grunn av dette og andre faktorer utførte vi denne forskningen. Det å vise problemet både fra  synspunktet til en psykiske lidende og fra synspunktet til en i god psykisk helse viser problemets alvorlighet. Det er viktig at folk tar hensyn til meningene til helseprofesjonalistene – legene og psykologene.

Nøkkelord: stigma, psykisk lidelse, sosiale meninger.

Problemets alvorlighet:

Man finner stigmaet og diskriminasjonen i hvert samfunn (Hans Kurt, 2011). Stigmatisering betyr å ”sette en mindreverds stempel” på noe (fra Gresk) – Dette er et veldokumentert fenomen i dyreverdenen og i game dager kunne det også observeres hos slaver. H. Hinterhuber (2002) forklarer at i dag bruker folk stigmatisering som et medisinsk termin for fordømmelsene folk med psykiske lidelser blir utsatt for. Dette har en negativ effekt både på folk som er utsatt for sosial isolasjon og diskriminasjon, men også på selve samfunnet.

 Det å være annerledes kan lede til dårlig sosial integrering. Derfor kan man betrakte stigmatisering som en vedvarende holdning. Det at folk mangler kunnskap og erfaring med slike lidelser fører til at stigmatiseringen øker. Mangelen på kunnskap og det at regjeringen og de som påvirker samfunnets meninger ikke tar hensyn til problemet. På denne måten tolerer de selve problemet. (C.Lauber, C. Nordt, L. Falcato, W. Rössler, 2002, 2003).

Negative holdninger mot konkrete egenskaper observeres i alle samfunn. I sosiologien kaller man de for negativ stereotypi (openthedoors/2002). Jo mer ekstremt samfunnets synspunkt er jo større er påvirkningen i folks holdning og dette fører til stigmatisering.

De som er ansett som negative stereotyper mister individualiteten sin. De blir oppfattet som en  folkegruppe, som er annerledes en endra, så samfunnet blir delt mellom oss og dem. De lidende som enda ikke opplever stigmatisering, trekker seg tilbake slik at tilfeldigvis ikke også blir ansett som en del av gruppen. De som er utsatt for stigmatisering gjemmer seg bort slik at de slipper de ubehagelige og støtende situasjonene.

Resultatet av denne holdningen på begge sider er en forverrelse og økning av fenomenet stigma.

Fra den oppsummerte rapporten „The Global Burden of Diseases“ (2000) gitt ut av Verdensbanken i samarbeid med SZO og universitetet Harvard fremkommer det at fire av de 10 mest rammende sykdommene en psykiske. Depressive lidelser er ansett som de mest alvorlige, bare 30% av de rammede for behandling for lidelsen. Når det er snakk om sykemeldinger på grunn av lidelser leder de psykiske problemene.

Både de i god psykisk helse og de syke har skyld for øket av stigmatisering.

Friske folk bruker stigmatiseringen som en måtte å beskytte seg selv på. I følge H. Meller (2000) frykter folk de som er annerledes og det de ikke forstår. Redselen tilknyttet det å ikke tilfeldigvis bli rammet av samme sykdom kan øke når folk mangler kunnskap om lidelsen. Samfunnet mener det er din egen skyld at du har en lidelse.

S.Bailey (1999) sier han alltid fryktet å ikke bli benektet tilgang til en konkret sosial gruppe. På grunn var det umulig for ham å kommunisere med folk som var annerledes. A. Finzen (2011) skriver at samfunnet bruker stigmatisering som en måte å ikke tenke på problemet og samtidig bevare velstanden.

For å beskytte seg selv og familien må de som er rammet gjemme lidelsen sin, dette kan føre til at folk får en dårlig innstilling mot de lidende.

I de siste par årene ser vi en stor utvikling i screening metodene  B. Schulze, Angermeyer MC (2003); Link BG, Yang LH, Phelan JC et al. (2004); Pinfold V, Byrne P, Toulmin H. (2005); Buizza C, Schulze B, Bertocchi E. et al. (2007). De nye metodene tillater konseptualisering av stigmatiseringen sett fra pasientenes synspunkt. Siden 2009 har man brukt ISE - en todelt spørreundersøkelse som følger opp om pasientene er utsatt for stigmatisering. I følge Christian Horvath (2000) har måten folk opplever stigmaet på mye å gjøre med utfallet av lidelsen. Det er stigmaet som er grunnen til at selvmordsforsøk hos folk med psykiske lidelser øker. (www.psychiatrie.ch).

M. C. Angermeyer (2003) gir mange eksempler på måten media kan påvirke negativt stigmatiseringen av psykiske lidelser.

En rekke undersøkelser har diskutert påvirkningen stigmaet har på de pårørende. (www.aktionsbuendnis.ch). Det skjer ofte at en annen i familien også utvikler en psykisk lidelse fordi han eller hun er nødt til å ta vare på den som er syk. Dette fører til begrensede sosiale kontakter. De pårørende opplever også stigmatisering på grunn av den syke.

Det eneste som kan stoppe stigmatiseringen er å forandre måten samfunnet oppfatter de med lidelser. Det hlder ikke bare med kampanjer, man må jobbe hard og vedvarende for å oppnå resultater (C. Lauber, C. Nordt, L. Falcato, W. Rössler, 2004). Det som er viktigst er at regjeringen, spesialistene, legene, psykologene og media forklarer samfunnet hva en psykisk lidelse virkelig innebærer og at det finns mange folk som kjemper mot slike problemer. Det and man bør jobbe for er opprettelsen av et slags system for psykologisk støtte rettet mot pasienter og deres pårørende. Det å kombinere legemidlet med for eksempel psykoterapi kan ha en veldig god effekt.  

Mål ved forskningen

Målet vårt er å finne ut hva slags parameter stigmaet mot psykiske lidelser har hos oss ved bruk av en spørreundersøkelse rettet mot folk med både god og dårlig psykisk helse.

De psykiske syke personene som deltok i undersøkelsen er pasienter i psykiatri klinikken ved "Sveta Marina" Universitetssykehus, resten var folk som besøkte forskjellige tannlege klinikker.

I undersøkelsen deltok 40 personer med psykiske lidelser og 40 personer som aldri har vært nødt til å søke psykisk hjelp hos psykolog, psykiater eller psykoterapeut. Gjennomsnittet alder for de med psykiske lidelser er 45, for de andre 46. 11 menn og 29 kvinner med psykiske lidelser og 15 menn og 25 kvinner uten lidelser deltok i undersøkelsen.

Vi brukte spørreundersøkelsen laget av Jacqueline Frick, (2008), deltagerne brukte ca 15 minutter på å svare på spørsmålene.

Vi har publisert de statistiske funnene for begge grupper.

Resultater

 Svarene til de psykiske syke

89% av deltageren melder at de har "erfaring med andre folk som er rammet av psykiske lidelser"11% har svart med nei, de betyr at de nekter å oppfatter seg selv psykisk syke.

Svarene under viser hvorfor dette fremkommer:

82,5% av deltakerne sier at det har en positiv holdning mot folk med psykiske lidelser, dette viser en type psykologisk beskyttelse. Egentlig har de et negativt bilde om seg selv, de føler seg "presset" og "har vanskeligheter med å passe inn" (35%), "usynlig" (57,7%), "med frattatte rettigheter" og "uten mulighet til å vise sine gode sider" (18%), oppfattet som "negative" (5%), "farlige for offentligheten" (57,7%)

Deltakerne med psykiske lidelser svarte forskjellig  på spørsmålene "hvem har skyld for psykiske lidelser", "den ubehagelige tanken at man har en psykisk sykdom", "faren ovenfor samfunnet på grunn av sykdommen" (50%:50%).

Folk med lidelser mister individualiteten sin og 82.5% av de syke sier at de har behov for en positiv holdning fra samfunnet.

Mangelen på kompetanse og informasjon om psykiske sykdommer er noe de syke også opplever. Det eneste de vet om sykdommen sin er det de har fått som informasjon fra legene, helsepersonalet og samtaler med andre pasienter og pårørende (87%). 12% sier de har hørt opplevd informasjonen i media, nyheter og filmer som negativt rettet mot psykiske lidelser.

Samfunnets meninger om psykiske sykdommer:

88% av de psykisk syke deltakerne oppelevr at "samfunnet har en nedlatende holdning mot problemet". 90% sier direkte at "samfunnet opplever dem på en negativ måte". De sier også at i mange tilfeller har samfunnet en "negativ holdning mot folk som for behandling på grun av psykiske problemer".

De psykiske sykes behov

Folk med psykiske lidelser bør søke psykiatrisk hjelp. 62% innser behovet for legemidler, mens 85% sier at folk har behov for alternative behandlinger (musikkterapi, fitoterapi, psykoterapi osv.), 33% viser til andre positive effekter innleggelsen kan ha, de oppsøker ofte behandling selv.

En stor del av de psykiske lidende 63% foretrekker å bli behandlet på et annet sted en i en psykiatrisk institusjon. Dette viser at pasientene og deres pårørende har behov for at samfunnet ser på dem på samme måte som på andre syke, altså uten stigmaet psykiatrien skaper. 75% av deltakerne sier at de ikke "tror en psykisk lidelse er like alvorlig som en fysisk sykdom".

De med psykiske sykdommer ønsker å være behandlet av samfunnet på samme måte som folk med andre sykdommer. Uten å måtte føle seg  dårlig og skamfulle på grunn av lidelsen. "Bør folk med psykiske lidelser være en del av samfunnet" har delte meninger 37% sier at de bør være en del av samfunnet og 37% sier at slike folk burde være innlagt.

Det som fremkommer fra svarene er at folk blir oppfattet som mer verdige når de ikke er innlagt på en institusjon.

Meningene til de psykiske friske

65% av deltakerne kjenner ikke noen med psykisk lidelse. Halv parten av dem sier at de vet i hvilke tilfeller man bør oppsøke psykiatris hjelp. Folks holdning mot se psykisk syke er relativt positiv. 13% foretrekker å ikke kommunisere med folk som har lidelser, de foretrekker å ikke se dem.

Disse funnene viser samfunnets holdning mot folk med lidelser, 37% mener at slike folk er "farlige" og "aggressive", bare 8% oppfatter dem som " hardtarbeidende". 73% mener at det er deres egen skyld at de har blitt rammet av sykdommen.

I 65% av tilfellene er tanken om psykisk lidelse koblet til ubehagelige følelser. Hvis man utsetter de syke for en slik holdning, kan sykdommen forverre seg på grun av det.

75% av deltakerne er skeptiske overfor folk som får behandling på en psykiatrisk insitusjon. Man kan annta at dette grunner seg bildene kroniske psykiske sykdommer som psykose for eksempel har skapt. Dette er skremmende, fordi det betyr at samfunnet behandler alle folk med psykiske lidelser på samme måte uansett hva sykdommen deres innebærer og derfor blir de syke ofte utsatt for en "avvisende" holdning.

Ingen konkrete funn fremkom om utseended til e psykisk syk. Dette kan betraktes som et positivt tegn. Det betyr at man ikke opplever de syke som ensomme og etterlatte.

77% av deltakerne har hørt om psykiske lidelser fra andre eller fra media som vannligvis presenterer sykdommene i et negativt lys, bare 8% har informert seg via vitenskapelig litteratur. Resultatene viser at samfunnet vårt er dårlig informert om psykiske sykdommer.

    Et bilde av samfunnet

Det om samfunnet har en nedlatende holdning ovenfor psykisk syke har delte meninger, 72% sier at psykiatri og psykisk syke ofte blir oppfattet som negative.

Deltakerne har ingen klare meninger om denne negativiteten grunnes et gammelt tankemønster. Samfunnet har et ambivalent forhold når det er snakk om folkemening. En rekke undersøkelser har vist at det å ha en ambivalent holdning er det samme som å ikke bry seg om problemet. Det er mye vanskeligere for de syke når de blir behandlet på en slik måte. Man kan forså hvorfor de syke har så lav selvtillit.

82% mener at den eneste effektive metoden innen psykiatri er bruket av legemidler. Dette viser hvor dårlig informert folk er. De ser ikke forskjellen mellom de psykiatriekse tilstandene. Det er bra at vi ser at 65% av deltakerne ønsker å se et større utvalg av alternative behandlinger men dette tyder også på at de ikke har hørt om at folk kan behandle seg ved bruk av for eksempel psykologisk psykoterapi.

62% mener fast at de psykiske syke bør innlegges i spesialklinniker og ikke blandes med andre pasienter, dette viser den dårlige oppfattningen samfunnet har. Disse funnene kan betraktes som bevis på at folk ikke fortsår at en psykisk sykdom også kan ha fysiske symptomer. De anseer isolering som en viktig faktor ved behandlingen.

82% mener at en psykisk sykdom ikke er like alvorlig som en fysisk sykdom. Men folk skjønner ikke at det ene kan føre til det andre. I det siste er det mye snakk om den negative virkningen stress har overfor fysisk og psykisk velstand. Forståelsen til deltakerne i undersøkelsen er at psykiske lidelser stemmer av frustrerende og stressende situasjoner.

77% av deltakerne mener at personer med psykiske lidelser er farlige. Det er nok grunner mangelet på erfaring og kunnskap og det at folk har et gammelt tankemønster ovenfor slike sykdommer.

65% svarer at psykisk syke pasienter bør innlegges, 77% oppfatter de psykiske syke som farligere og har større sansynlighet for asosiale hendelser.

  Bildet vi ser viser at samfunnet ikke erkjenner at det finns mange forskjellige psykiske lidelser. Det de baserer oppfatningen sin på de alvorligste tilfellene innen psykiatri (psykoser, personlighetsforstyrrelse osv.)

Diskusjon:

Det finns 3 hovedgrunner til at stigmaet fremkommer

- Det at det ikke finns nok tilgjengelig informasjon om psykiske lidelser og psykiatrien som institusjon.

- Det at folk har et gammelt negativt tankemønster overfor psykiske sykdommer og måten folk med psykiske lidelser oppfører seg og det er dette synspunktet som blir vist i media.

- Det at folk med lidelser og deres pårørende velger å ikke offentligjøre saken, for å ikke miste verdigheten i samfunnet.

I denne undersøkelsen fremkom det er faktorer på begge sider som bekrefter alle tre hovedgrunner.

Meningene til de psykiske friske deltakerne i undersøkelsen tyder på at oppfattningen deres om psykiske sykdommer ot psykiatrien som institusjon ikke er basert på ekte erfaring med dem. De har en ambivalent holdning mot samfunnets oppfattning av psykiske sykdommer. Dette betyr enten at det ikke er nok tilgjengelig og forsåelig informasjon, eller at dette er en form for beskyttelse mot sykdommen. De foretrekker å ikke ha noen mening i emnen.

På et rasjonelt nivå mener de at de vet i hvilke tilfelle folk bør oppsøke hjelp for psykiske problemer, men svarene deres at den psykiske sykdommen ikke er like alvorlig som den fysiske og det at den eneste behandlingen som lønnes er bruk av medikamenter viser at de ikke forstår selve sykdommen. De er heller ikke sikre på om den negative holdningen bare stemmer fra det gamle tankemønsteret.

Når man tenker på hvor dårlig informert folk er er det rart at de har en så negativ holdning overfor psykiske sykdommer. Det at de er enige med attalelser av typen folk som er psykiske syke er en fare for sammfunnet og de har større sansynlighet for asosiale hendelser.

Det fleste sier at tanken på psykisk sykdom er knytett til ubehagelige følelser, at de er skeptiske mot folk som mottar behandling på en psykiatrisk instutusjon. De anseer de syke som cause per dutta.

Holdningen folk i god psykisk helse har mot folk med psykiske lidelser er stigmatisert og dette fremkommer klart fra undersøkelsen. Siden folk ikke baserer holdnignen på egen erfarring må man kanskje lete etter grunnen et annet sted som folkemeningen. De baserer innstillingen sin på det de har hørt fra andre som har vært i kontakt med rammede, eller det de har sett og hørt i media (alle mener at media viser problemet i et  negativt lys)

Undersøkelsen fant også at regjeringen ikke følger noen plan får å redusere diskrimineringen mot folk med psykiske lidelser. Vi har bekreftet at de første 2 grunnene også finnes her i vårt samfunn.

Svarene til di psykiske syke viser om den tredje grunnen også gjelder.

Det man legger merke til er at av alle deltakerne fra psykiatriklinikken var det bare 11% som ikke oppfattet seg selv som syke. Grunnen til det kan ligge i typen sykdom de er rammet av. Eller måten helsepersonalet behandler dem på. Over hele verden har folk med psykiske lidelser behov for en positiv holdning.

Hva syns folk med psykiske lidelser om seg selv?

Stort sett er det et negativt bilde follk har dårlig selvtillit og de blir frattat rettighetene sine. De er både usynlige og farlige for samfunnet, de føler seg skamfulle, undertrykte og isolerte. Slike opplevelser tyder på at institusjonene som behandler psykiske problemer heller ikke har en god holdning mot pasientene. Man behandler sykdommen, men når man i tilleg er utsatt for folks dårlige holdning kan sykdommen forverre seg. Circa 90% av deltakerne mener samfunnet har en negativ holding mot dem. De opplever behandlingen de får for sykdommen som en måte samfunnet kan isolere dem på, en form av stigmaet.

Noe annnet som er interesant er det at den psykisk lidende ønsker at samfunnet behandler ham på samme måte som det behandler folk med andre sykdommer. Derfor vil de ikke motta behandlingen sin bare i psykiatri institusjoner men også i andre institusjoner som tilbyr alternative behandlinger spm psykoterapi, fitoterapi osv.

Personer med psykiske lidelser vil at samfunnet ser dem på samme måte som de ser på fysiske sykdommer, uten fordømmelser. Det at folk heller vil bli rammet av en fysisk enn en psykisk sykdom viser at også de syke ikke har god tilgang på informasjon om tilstanden sin.

I 82% av tilfellene fikk de syke informasjon om lidelsen fra psykiateren eller  andre annsate ved den psykiatriske institosjonen. Bare 12% av de rammede sier de har hørt om lidelsen fra media, som de også mener presenterer problemet på en negativ måte.

Konklusjoner:

Funnene i denne undersøkelsen bekrefter at det er 3 hovedgrunner for at stigmaet fremkommer i samfunnet:

1/Det at det ikke finns nok tilgjengelig informasjon om psykiske lidelser og psykiatrien som institusjon.

2/Det at folk har et gammelt negativt tankemønster overfor psykiske sykdommer og måten folk med psykiske lidelser oppfører seg og det er dette synspunktet som blir vist i media.

3/Det at folk med lidelser og deres pårørende velger å ikke offentligjøre saken, for å ikke miste verdigheten i samfunnet.

Prosjektet "Åpent om psykiske lidelser" er en del av programmet BG07 "Tiltak for offentlig helse" som finansieres av EØS-midlene for perioden 2009 - 2014.

Psykisk lidelse er

en sykdom,

ikke et valg.

 

 

 

Cirka 25% av menneskene du

beundrer har en psykisk lidelse.

gnnorv