Stigmaet "Psykisk sykdom"

En rekke undersøkelser har funnet at folk flest har en gammeldags negativ holdning ovenfor psykiatri og psykiske lidelser.  Folk med lidelser blir oppfattet av samfunnet som udugelige, i ustand til å ta vare på seg selv. I mange tilfeller overser man de sosiale grunnene som kan ha en negativ effekt på ens liv og dermed føre til utvikling av en psykisk lidelse. Folk som er dårlig informert ser ikke forskjellen på lidelsene. Det ser ikke forskjellen mellom for eksempel det å ha en psykose og det å ha en psykisk utviklingshemning  eller en depressiv lidelse for ikke å snakke om de med nevrotiske og fysiske lidelser. Folk tror de de med psykiske sykdommer er farlige og derfor foretrekker de å holde seg unna dem. Hvem som helst kan fortelle deg at folk foretrekker å heller være rammet av en fysisk lidelse enn en psykisk. Mer...

Berømte mennesker snakker om sine psykiske lidelser

Disse menneskene er berømte, vakre og vellykket, men er ikke redde for å fortelle verden at de har eller har hatt forskjellige psykiske lidelser. Dette er deres måte å støtte andre med samme problemer.

1. Leonardo Di Caprio – OCD

Leonardo DiCaprio har vært preget av OCD siden han var liten. Han fikk et kraftig anfall da han spilte inn filmen “The Aviator”. Sminkøren og assistenten min ble lei av å følge meg til filmsettet, jeg var sikker på at de sa til seg selv at det kom til å ta en evighet før de fikk meg på settet. Jeg måtte tilbake, tråkke på det ene, ta på det andre, gå inn og ut av rommet. Jeg var kjempeirritert hele tiden. Det varte i månedsvis, også etter innspillingen. Mer...

Prof. Dr. Vihra Milanova: Ingen i god psykisk og fysisk tilstand ville ha tatt sitt eget liv.

Intervju tatt av Emil Spahiiski med den nasjonale konsultanten i psykologi prof.dr. Vihra Milanova

-    Det har blitt snakk om at med de mange angrepene utført av selvmordsbombere i Europa har selvutslettelsen, det å ofre livet sitt plutselig blitt en mote. Tror du det er sant?

- Vi kan ikke si om det virkelig er en mote. Men det er sant at det finns mye aggresjon rundt oss, både aktiv, som dessverre er det vanligste tilfellet, men også passiv. Ett eksempel på passiv er når man provoserer en eller flere personer på en indirekt måte, mens den aktive fører til direkte angrep. Mer...

7 Myter om depresjon

Myte 1

Depresjon er ikke en sykdom. Den populære oppfatningen er at depresjon er en moderne måte å være bortskjemt på og den kan ramme alle.  Man lar seg påvirke av dårlig humør og man trenger ingen medisiner. Dette er ikke sant, tvert imot, dette er en ekte og alvorlig sykdom, som noen ganger kan ende med dødsfall (selvmord). Selvfølgelig kan de fleste takle en mild form av angst, men uten behandling kan en alvorlig depresjon vare i mange år og utvikle seg til manisk-depressiv psykose.

Myte 2

Hvis man har en diagnose, må man innlegges på psykiatrisk sykehus. Depresjon, som alle andre sykdommer, bør ikke være noe folk skammer seg over. Mer...

vihraIngen i god psykisk og fysisk tilstand ville ha tatt sitt eget liv.

Intervju tatt av Emil Spahiiski med den nasjonale konsultanten i psykologi prof.dr. Vihra Milanova

-    Det har blitt snakk om at med de mange angrepene utført av selvmordsbombere i Europa har selvutslettelsen, det å ofre livet sitt plutselig blitt en mote. Tror du det er sant?

- Vi kan ikke si om det virkelig er en mote. Men det er sant at det finns mye aggresjon rundt oss, både aktiv, som dessverre er det vanligste tilfellet, men også passiv. Ett eksempel på passiv er når man provoserer en eller flere personer på en indirekt måte, mens den aktive fører til direkte angrep. Dette er noe vi ser hver dag - hjemme, foran tv-en, på gaten. Folk er intolerante og uhøflige, men det ser ut som om vi har blitt vant til det. Vi foretrekker å ikke blande oss, å late som vi ikke ser det. Det er sjeldent folk er medfølende og omsorgsfulle. Menneske til menneske forholdet har forverret seg.

- Vold og angrep er ett produkt media selger bra og som det er store krav på. Tror du seerne blir påvirket av å se på så mye vold? Det at gjerningsmannen blir verdensberømt og befinner seg i paradis, kan skaffe ham mange tilhengere. Tror du slike folk kan være et eksempel for andre?

- Det kan skje, det er jeg enig med. Men journalistenes jobb er å kringkaste hendelsene. I den moderne teknologiens verden er dette lettere en noen gang før. For bare noen år siden tok det mye lengere tid før en hendelse ble til en nyhet. Det som er viktig er å finne balansen, man må presentere problemet uten at det blir overveldende, det handler om å være faglig.

 - De sterke bildene av aggresjon som vises på TV, kan i noen tilfeller føre til at seeren selv blir aggressiv. Med hvilke folk kan dette skje?

- Det skjer hos folk som er predisponert. Noen folk opplever de blodige nyhetene som skrekkelige og fryktelige. De tenker stadig på den skremmende opplevelsen og prøver å komme seg ut av den. Hos noen folk fremkommer en flykte atferd – de begrenser reisene sine, kontakten med folk og holder seg unna steder hvor de tror de kan bli utsatt for angrep eller vold.

- Er det sant at opplevelsene man har gjennom de første sju årene av barndommen er grunnleggende for personligheten?

- Det er mange ting man må ta hensyn til -   hvor man har bodd, oppdragelsen man har fått, hva man har hvert igjennom, hva slags foreldre man har. Dette er grunnleggende kunnskap innen psykiatrien.

- Så det man opplever i barndommen kan være påvirkende.

- Ja alle ting har sine konsekvenser.

- Temaet vi diskuterer er selvutslettelse og i det hele tatt aggresjon rettet mot en selv. Hvilke opplevelser i en persons fortid kan fremkalle depresjonen og tapet av livsvilje.

- De mest alvorlige sakene er som regel følge av vold eller dødsfall. Ved dødsfall i familien, det å ha vært utsatt for fysisk vold eller seksuelt misbruk slike opplevelser har selvfølgelig konsekvenser. Hvis man ikke takler problemet fra begynnelsen, kommer det alltid tilbake.

- Kan psykoanalysen hjelpe i slike tilfeller?

- Ren psykoanalyse praktiseres ikke lenger. Det finns forskjellige alternativer – det er mange som er fornøyde med psykoterapi for eksempel. Men psykoterapi er ikke en løsning for folk med alvorlige lidelser. Slike sykdommer krever behandling med legemidler. Forresten blir psykiatrien mer og mer avansert i det siste. Det er ikke mye snakk om det og det at folk ikke offentligjør det de har oppnådd er vel vår egen feil, men psykiatrien er mye mer velutviklet en det den var før.

- Mener du at pasientene ikke lenger får  behandling med elektriske støt eller iskaldt vann?

Elektriske støt brukes fremdeles. Men bare i de tilfellene hvor det virkelig er nødvendig, og det utføres på en helt annen måte – pasientene blir bedøvet, de får ett muskelavslappende middel og de føler ingen ubehageligheter ved eller etter behandlingen. Dette er jeg helt sikker på. Og jeg kan si deg at jeg virkelig ser en stor forandring innen psykiatrien. Tiltakene innen psykiatri i dag har ingen ting å gjøre med de jeg lærte i begynnelsen av karrieren min.


- Hva er forskjellen fra før?

Først og fremst legemidlene, de er helt annerledes en før. De er mindre belastende, de har mye mindre bivirkninger og pasientene trenger ikke å tilbringe så mye tid på sykehuset.

- Finns det noe alternativ for legemidlene?

Ja, det finns. Antidepressiva består av en stor gruppe legemidler som har endret måten man oppfatter depresjon på. De er en ny type medisin, som først ble brukt på 90 tallet. Før  antidepressiva kom var pasientene behandlet med veldig sterke medisiner med en rekke bivirkninger. Mange pasienter prøvde å ta sitt eget liv med medisinene og havnet i toksikologi avdelingen på sykehuset. De nye legemidlene har ikke like mange bivirkninger og det er sjeldent at man hører om folk som har prøvd å ta livet sitt med bruk av antidepressiva. I gamle dager når man ga pasientene pakningen med medisin håpet man at de ikke tok alt på en gang, ellers kunne det gå veldig dårlig. Hvis man tar en hel pakning av de nye legemidlene blir man kanskje litt svimmel, men ikke noe mer. Dessverre finns det andre grusomme måter å ende livet for pasientene med selvmordstanker.

- Hva slags måter?

Folk henger seg, de kaster seg fra høye bygninger, de bruker våpen eller kaster seg under bevegende tog.

- Ser vi en økning i selvmordsforsøk?

Ikke mer en det de har i resten av verden. Vi ligger vel midt på i listen med alle land. De finns statistikk på dødsfallene ved selvmord, men forsøkene er vanskelig å spore. Det er en stor del folk som ikke innrømmer at de har tapt viljen til å leve. De sier de tok for mange piller fordi de ikke følte seg bra, eller ikke kunne sovne. Man kan aldri vite.

- Hvem gjør selvmordsforsøk?

Folk som befinner seg i en krise. Ingen i god psykisk og fysisk tilstand ville ha tatt sitt eget liv. I de fleste tilfellene er det snakk om folk med depresjon eller andre lidelser

- Hvordan tar man en slik avgjørelse? Forbereder man seg?

- Noen ganger er det gjennomtrengt, andre ganger ikke. Men det er alltid en alvorlig grunn bak det.

- Kan sosiale og økonomiske problemer føre til en dødelig utgang? For eksempel det at man ikke har mulighet til å tilbakebetale lånet sitt?

- Det finns alle slags mennesker, noen blir deprimert på grunn av at de ikke kan betale tilbake lånene sine. Det er et stort press – banken ringer hele tiden, man blir truet, og man vet man ikke kan betale lånet. Det er mange som da bestemmer seg for å ta ut ett nytt lån og bruke det til å betale tilbake det gamle. Men til slutt blir det bare en ond sirkel. Livet begynner å falle fra hverandre. Dette kan fremkomme problemer med familielivet, partneren og barna. Man får ikke sove, man klarer ikke å tenke, man er i en håpløs situasjon og dette kan føre til tap av livsviljen. De som begår selvmord er oftest ensomme folk, de med økonomiske problemer eller andre sykdommer følger etter. Men det finns en stanse for selvmordstankene. Det er sjeldent at folk som har barn begår selvmord. De stanser på grunn av barna. Det er en mindre sannsynlighet for selvmord hos kvinner, men de gjør som regel flere forsøk en menn.

- Kan du beskrive profilen til en mann med selvmordstanker?

- Hos menn er problemene oftest økonomiske. Menn er mer opptatte av inntekter og det er vanligvis de som  driver økonomien hjemme. Det jeg har lagt merke til er at menn sjeldent begår selvmord med legemidler, de foretrekker våpen eller det å kaste seg fra en høy bygning. Jeg har sett grusomme forsøk på selvmord med kniv med fryktelig selvskading. Men dette er nytt, før brukte nesten alle legemidler.

- Er disse tapte folk?

- Ikke alltid. Ikke alle kan utvikle depresjon, man må være utsatt. Det kommer an på temperamentet.  Folks personlighet består av karakter og temperament. Temperamentet er genetisk arvelig. Emosjonelt ligner vi på foreldrene våre. Ikke alle er utsatt for depresjon og det er også vanskelig å si hos hvem den fremkommer, siden den kan utvikle seg veldig sakte. Depresjon er et godt kjent patologisk anfall. Den kan være symptom på en underliggende psykisk lidelse, eller resultat av stort tap, skade eller sorg. Det er vanskelig å vende tilbake fra slike opplevelser. Depresjon kan også fremstille som vanskeligheter med å integrere seg eller nostalgi

- Har dere forsket på om det fins noen forskjeller innen etniske eller religiøse grupper i forhold til selvmord? Er det for eksempel like vanlig hos sigøynerne?

- Mye mindre. Det er fordi de får mye hjelp og støtte fra omgivelsen.

-  Er depresjonen et undervurdert problem i Bulgaria?

- Man snakker ikke om det. Folk med lidelser forstår dem ikke, det gjør heller ikke folk rundt dem. De syke oppsøker mangle forskjellige leger, men sjeldent en psykiater.

- Er det mange folk som lider av depresjon i Bulgaria?

- Jeg kan ikke si noen konkrete tall men de er mange. Mellom 9 og 15 prosent av befolkningen har opplevd eller lider fra depresjon.

- Det høres ut som om de er mange?

- Ja de er mange som er rammet, men det depresjonen har flere ansikt. Man har selvmordstanker ved alvorlig depresjon, og dette er ofte grunnen til at pasienten legges inn.

- Hvordan kan jeg finne ut om noen har depresjon eller ikke?

- Det tar en lang tid for depresjonen å utvikle seg fullstendig. Det begynner med utmattelse, ingen interesser, tap av søvn. Det at man ikke får sove har mye å si, men det å miste interessen over familien og vennene er et farlig symptom. I det siste har vi sett tilfeller hvor for eksempel unge kvinner ikke bare tar sitt eget liv men også barnas.

- Hvorfor gjør de det?

- De har det såpass dårlig og de tror de for folk rundt seg til å føle seg dårlig. Derfor må de finne en måte å redde dem på. Det man må huske på er at depresjon er en sykdom man kan bekjempe, de depressive episodene kan forsvinne helt og behandlingen etterlater ingen spor.

- Har gener noe å gjøre med sykdommen?

- Ja. På grunn av det stiller vi alltid pasienten spørsmål om foreldrene, slektningene osv. Når noen sier ”moren min var alltid veldig nervøs” eller ”jeg hadde en bestefar som hang seg” Da lyser det i pæren og ting faller på plass.

- Kan hjertesorg betraktes som en sykdom?

- Nei, ikke i seg selv, men hvis det utvikler seg såpass at man ikke klarer å leve normalt, eller hvis det varer usedvanlig lenge kan det tenkes at dett ikke lenger er en normal tilstand.

- Hvor lenge varer det normalt?

- Det spørs litt men vanligvis i to tre måneder. Sakte men sikkert må man komme seg ut av det. Hvis det varer for lenge, kan det tenkes man trenger ytterlig hjelp. Slike ting må man snakke om, fordi det er noe som kan skje med enhver av oss. Vi må være godt forberedt, slik at vi takle situasjonen på best mulig måte. Folk må være mer åpne, de må lære seg å akseptere andre da blir livet lettere for alle. Det å dømme folk på grunn av deres lidelse gjør ting verre.

Kilde:  ”Trud”


Add comment


Security code
Refresh

Psykisk lidelse er

en sykdom,

ikke et valg.

 

 

 

Cirka 25% av menneskene du

beundrer har en psykisk lidelse.

gnnorv